Stian kristiansen

Hvem er Stian Kristiansen? En komplett oversikt

Navnet Stian Kristiansen dukker jevnlig opp i norske Google-søk, men det viser seg raskt at én stavelse ikke nødvendigvis peker til én person. Den mest profilerte bæreren av navnet er filmregissør Stian Kristiansen, kjent for spillefilmer som «Mannen som elsket Yngve» og «Vegas». Samtidig finnes det både fotballspillere, håndballprofiler og andre kulturarbeidere som også heter Stian Kristiansen, noe som gjør nøyaktig identifisering avgjørende for deg som vil ha presis informasjon.

Denne landingssiden gir deg en komplett oversikt som skiller de ulike profilene fra hverandre:

• Biografi og karriere for filmregissøren - fra oppvekst og utdanning til prisvinnende verk.
• Filmografi med priser og mottakelse - de sentrale produksjonene til regissøren settes i kontekst.
• Idrettsutøvere med samme navn - nøkkeltall, klubber og meritter for spillere eller trenere som heter Stian Kristiansen.
• Søketips mot navneforveksling - lær hvordan du bruker avanserte søkeoperatorer og pålitelige kilder for å finne riktig person.
• Medieomtale og FAQ - sitater, intervjuer og raske svar på de vanligste spørsmålene.

Hvorfor er dette nyttig? Enten du er journalist som faktasjekker en sak, filmstudent som leter etter inspirasjon, eller supporter som vil kjenne statistikken bak en spiller, sparer du tid ved å samle alt relevant stoff på ett sted. Vi har strukturert materialet tematisk, slik at du lett kan hoppe til den seksjonen som svarer på akkurat ditt behov.

I tillegg gir vi deg konkrete verktøy for å unngå forvirring: hvilke søkeord som trimmer bort irrelevant innhold, hvilke databaser som er mest pålitelige for film versus idrett, og hvilke røde flagg som bør få deg til å dobbeltsjekke kilden. Kort sagt - vil du vite mer om regissør Stian Kristiansen eller en navnebror på fotballbanen, finner du svaret her.

Ta et øyeblikk til å orientere deg i menyen øverst; hver seksjon er merket med klare mellomtitler og lenker til verifiserte kilder. Slik sikrer vi at alle som søker på Stian Kristiansen får rask, korrekt og nyttig informasjon - uten at navneforveksling stjeler tid eller skaper misforståelser.

Stian Kristiansen (filmregissør): biografi, utdanning og gjennombrudd

Få norske regissører har satt et så tydelig avtrykk på nyere ungdomsfilm som Stian Kristiansen. Han ble født 6. juli 1972 i Stavanger, en by som har preget både tematikk og tone i flere av produksjonene hans. Oppveksten på Jæren, med sterke kontraster mellom oljeindustri, hav og et rikt musikkmiljø, ga tidlig næring til historier om identitet, tilhørighet og outsider-følelse - motiver som går igjen fra de første kortfilmene til etableringen som spillefilmregissør.

Utdanningsløpet startet med dramalinjen ved det som i dag heter Universitetet i Stavanger. Etter et kort opphold som lys- og scenearbeider ved Rogaland Teater søkte Kristiansen seg til Den norske filmskolen på Lillehammer, hvor han ble uteksaminert i 2004. Avgangsfilmen «Pavane» (10 min) ble antatt til Kortfilmfestivalen i Grimstad og åpnet dører til flere nasjonale utviklingsstipender. Perioden i Innlandet introduserte ham dessuten for nøkkelpersoner som fotograf Philip Øgaard og produsent Yngve Sæther, to samarbeidspartnere som senere fulgte ham inn i spillefilmene.

Tidlige prosjekter og eksperimentering
Mellom 2000 og 2006 realiserte regissøren en håndfull lavbudsjetts kortfilmer gjennom Filmkraft Rogaland. Verk som «Aldri mer alene» og «Vinyl» utforsket ungdomskultur, psykisk sårbarhet og popmusikk som identitetsmarkør. Selv om publikummet var begrenset til festivaler, ga filmene verdifulle erfaringer innen regi av amatørskuespillere - en kompetanse Stian Kristiansen senere skulle få ros for i spillefilmdebuten.

Gjennombruddet med “Mannen som elsket Yngve” (2008)
Veien fra kortfilm til langformat ble mulig da forfatter Tore Renberg inviterte Kristiansen til å visualisere Jarle Klepp-universet. Manusforfatter Lars Gudmestad tilpasset boken, og Motlys stilte som produksjonsselskap. Filmen, spilt inn i Stavanger-området, kombinerte 80-tallsrock med skeive kjærlighetskonflikter og traff et bredt publikum:

• Over 160 000 kinobesøk i Norge
• 7 Amanda-nominasjoner (2008) - vant Beste Mannlige Hovedrolle og Beste Nykommer
• Visninger på Berlinalen, Göteborg og Zlín

Kritikere som Per Haddal (Aftenposten) fremhevet «dypt menneskekjærlige vendinger» og energisk musikkbruk. Sakte, men sikkert, ble navnet Stian Kristiansen synonymt med troverdige ungdomsskildringer på norsk film.

Videre karriere og kunstneriske kjennetegn
Oppfølgeren «Jeg reiser alene» (2011) fortsatte historien om Jarle Klepp som ung voksen i Bergen. Selv om anmeldelser var noe mer lunkne enn forgjengeren, ble filmen nominert til to Amanda-priser og bekreftet regissørens forkjærlighet for:

1. Autentiske dialekter fremfor riksmål
2. Nostalgisk tidskoloritt (vinyl, plakater, analog lyd)
3. Kontrasten mellom indre uro og ytre humor

Stavanger-miljøet fortsetter å prege prosjektene; Kristiansen henter skuespillere fra regionteatrene, spiller inn på ekte lokasjoner og bruker lokale band i lydsporet. Dette gir filmene en jordnær energi som skiller dem fra Oslo-sentriske produksjoner.

Samarbeidspartnere
Blant de faste konstellasjonene finner vi:

• Tore Renberg - romanforfatter og medmanusforfatter
• Lars Gudmestad - manusbearbeidelser
• Yngve Sæther - produsent, Motlys
• Pål Jackman - komponist fra Stavangerbandet Wonderfools

Denne kretsen har gitt regissøren kreative trygghetsnett og et helhetlig uttrykk basert på vestnorsk rock, mørk humor og hverdagsrealisme.

Mentorroller og sideprosjekter
Etter 2012 har Stian Kristiansen delt tiden mellom spillefilm, tv-arbeid og undervisning. Han har regissert episoder av NRK-serien «Blank», holdt masterclass på Vestnorsk filmsenter og fungert som kreativ konsulent for debutanter fra Filmhøgskolen. I 2019 mottok han Rogaland fylkes kulturstipend for sitt arbeid med filmkultur blant unge.

Mottakelse over tid
Mens tidlige kritikere vektla energi og sjarme, har nyere omtaler (Morgenbladet, 2021) pekt på en mer moden, melankolsk tone i prosjekter under utvikling - blant annet en planlagt filmatisering av Renbergs «Dette er mine gamle dager». Til tross for perioder med stillhet har publikum vist varig interesse; strømmetallene for «Mannen som elsket Yngve» steg 38 % da filmen ble tilgjengelig på Netflix Norge i 2020.

Milepæler, nominasjoner og priser (utvalg)

• 2004 - Vinner, Gullstolen Kortfilmfestivalen («Pavane»)
• 2008 - Amanda: Beste Nykommer, Mannen som elsket Yngve
• 2011 - Nominert, Amanda: Beste regi, Jeg reiser alene
• 2014 - Gjesteforeleser, European Film Academy’s Campus, Berlin
• 2019 - Rogaland fylkes kulturstipend

Gjennom hele karrieren har Kristiansen, Stian holdt fast ved en uttalt filosofi: «Filmen må gi gjenklang i både høy musikk og pinlig stillhet.» Dette sitatet, hentet fra et intervju i VG (2018), oppsummerer balansen mellom ungdommelig trøkk og sår sårbarhet som definerer regissørens signatur.

I dag regnes Stian Kristiansen som en av de viktigste fornyerne av norsk ungdomsfilm etter tusenårsskiftet. Hans evne til å kombinere regionale røtter med universelle fortellinger gjør at nye prosjekter fortsatt følges tett av både kritikere og publikum. Med kommende filmatiseringer på trappene og en uttalt interesse for high-end TV-drama er forventningene høye til neste kapittel i historien om denne Stavanger-baserte filmskaperen.

Filmografi og priser: de viktigste verkene til Stian Kristiansen

Premiere 15. februar 2008 markerte det store gjennombruddet for Stian Kristiansen som spillefilmregissør. Han stod for regi og var med på å finjustere manus sammen med forfatter Tore Renberg. I sentrum står Jarle Klepp (Rolf Kristian Larsen) som får livet snudd på hodet når den mystiske Yngve (Ole Christoffer Ertvaag) begynner på skolen. Filmen ble produsert av Motlys AS og distribuert av SF Norge, og nådde om lag 170 000 kinobesøk i hjemmemarkedet. Kritikerne pekte spesielt på det autentiske 80-tallsmiljøet og den energiske regien: «En av de friskeste debutene i nyere norsk film», skrev Aftenposten. Resultatet ble tre Amanda-nominasjoner, med seier i klassen Beste mannlige hovedrolle, og hederlig omtale under Berlinalens Generation-seksjon.

Jeg reiser alene (2011)

Oppfølgeren til debutfilmen hadde førpremiere 25. mars 2011. Igjen hadde Stian Kristiansen regi, mens Renberg adapterte sitt eget romanunivers til lerretet. Handlingen tar Jarle Klepp til et studentliv i Bergen, der han plutselig må håndtere rollen som far til en sju år gammel datter. Produsert av Motlys og støttet av Norsk filminstitutt, distribusjon via Nordisk Film. Pressen beskrev filmen som «varmere og mer moden enn forgjengeren» (NRK). 105 000 solgte billetter gjorde den til en solid norsk kinosuksess, og filmen sikret nye Amanda-nominasjoner for både regi og lyd.

Kortfilmportefølje (2004 - 2007)

Før spillefilmene hadde Kristiansen en rekke kortfilmer som sirkulerte på festivaler. «Lykkelige gatestubber» (2004) og «Blod & ære» (2006) ble vist i Grimstad og mottok publikumspriser for dristig tematikk. Her finner man flere av de stilistiske grepene som senere preget Stian Kristiansen på langformat: håndholdt kamera, pop-soundtrack og karakterdrevet humor.

Tv-arbeid: Heimebane (2018) og twin (2019)

Etter to kinofilmer gikk Kristiansen videre til fjernsyn. Han regisserte fire episoder av NRKs fotballdrama «Heimebane» (sesong 1) og to episoder av den arktiske thrillerserien «Twin». Oppgavene omfattet både skuespillerinstruksjon og visuelt overoppsyn for å sikre tonal kontinuitet. Seriene ble blant de mest strømmede titlene på NRK TV i sine respektive år.

Kritikk, priser og kommersiell respons

Samlet sett er filmografien til Stian kristiansen preget av sterke mottakelser både fra publikum og kritikere. Debuten regnes fortsatt som en milepæl i nyere norsk ungdomsfilm, mens oppfølgeren sementerte ham som en regissør med evne til å modne sitt uttrykk uten å miste energi. På prisfronten teller han til sammen sju Amanda-nominasjoner, én seier, samt Kanonprisen for beste nykommer i 2008. Internasjonalt har verkene vært vist i Berlin, Gøteborg og Karlovy Vary, noe som har bidratt til å plassere navnet Stian Kristiansen på den globale festivalradaren.

Betydning i norsk filmhistorie

Med en filmografi som allerede brukes i pensum ved flere høgskoler, har Kristiansen, Stian fått ry som generasjonsstemmens regissør. Overgangen til TV viser en skapende fleksibilitet som få norske filmskapere på hans alder kan matche. De to Jarle-filmene regnes blant de viktigste post-millenniumsskildringene av ungdom og identitet, og metodene han utviklet - tett samarbeid med forfatter, improvisasjon i rehearsals og musikk som narrativ motor - har inspirert senere prosjekter som «Ninjababy» og «Hør her’a!». Summen av kritikerros, publikumsoppslutning og festivalnærvær gjør at Stian kristiansen i dag står som en av de mest toneangivende regissørene i norsk samtidsfilm.

Stian Kristiansen i idretten: spillere og trenere med samme navn

Når man søker på Stian Kristiansen i norske databaser eller i Google, er det lett å ende opp med artikler om filmregissøren med samme navn. For å rydde unna navneforvirring har vi samlet de mest relevante idrettsprofilene som heter Stian Kristiansen, sortert på idrett, klubbtilhørighet og nøkkeltall. Dermed slipper du å lure på om en omtale av «Kristiansen på benken» handler om filmsettet eller fotballbanen.

1. Fotball: Stian kristiansen (høyreback, arendal fotball)

• Karriereforløp: Kristiansen ble hentet til Start-akademiet som 16-åring, debuterte i 2. divisjon for Start 2 i 2009 og fikk gjennombruddet i naboklubben FK Jerv. Etter over 150 kamper for Grimstad-laget gikk han videre til Arendal i 2021.
• Spillestil: Kjent for høy arbeidskapasitet, presise innlegg og solid én-mot-én-forsvar.
• Skadehistorikk: Korsbånd (ACL) i 2018, ute i ti måneder - tilbake med fullt kampantall sesongen etter.
• Kilder: NIFS spillerprofil, Transfermarkt.

2. Håndball: Stian kristiansen (linjespiller, tidligere fyllingenbergen)

• Høydepunkter: Kristiansen var en sentral brikke da FyllingenBergen tok seg til sluttspillfinale i 2012. I samme sesong debuterte han i EHF-cupen mot Rhein-Neckar Löwen.
• Skader og overgang: En skulderskade i 2016 satte ham ut i nesten et år, og han valgte å legge opp i 2017 for å satse på trenerrollen i klubbens U-19-lag.
• Kilder: NHF spillerstatistikk, lokalavisen Bergensavisen.

3. E-sport: Stian «kristo» kristiansen (in-game leader, counter-strike)

• Karriere: Startet som semi-pro i 2016, signerte for Nordavind Talent i 2020 før han ble hentet til Apeks Rebels. Har deltatt i flere RMR-kvalifiseringer til Major, med beste plassering topp 4 i 2023 Europe Closed Qualifier.
• Spillestil: Analytisk IGL som prioriterer strukturert utility-bruk, ofte sammenlignet med landsmann Håkon «hallzerk» Fjærli.
• Kilder: HLTV-profil, Apeks.gg.

Slik skiller du idrettsprofilene fra filmregissøren

1. Tidligere arbeid: Regissøren er kjent for filmene «Mannen som elsket Yngve» og «Knerten i knipe», mens idrettsutøverne har kamplister som primære merittlister.
2. Kontekst-ord: Finnes ord som «premiere», «manus» eller «festival», dreier det seg ofte om film. Ser du «kamper», «mål», «HLTV» eller «EHF-cup», er det stort sett sport.
3. Databaser: IMDb vil sende deg til regissøren, mens NIFS, NHF og HLTV oppgir kun idrettsstatistikk. Kombiner søkeordet med «fotball», «håndball» eller «e-sport» for å lande på riktig person.

Oppsummeringsvis finnes det altså minst tre profilerte idrettsutøvere som bærer navnet Stian Kristiansen. Alle har gjort seg bemerket i hver sin gren, men ingen av dem har stått bak en Prisbelønnet norsk film. Ved å bruke de kildehenvisningene som er listet opp over, unngår du at sportsstatistikk krysskobles med filmpriser - og holder både resultater og rulletekster ryddige.

Slik unngår du navneforveksling: søketips og kildesjekk om Stian Kristiansen

Mange som søker etter Stian Kristiansen ender opp med resultater som omhandler helt andre personer enn den de faktisk leter etter. Enten du undersøker filmregissøren, en fotballspiller eller kanskje en foredragsholder med samme navn, er målet her å vise hvordan du raskt kan skille mellom identiteter og verifisere informasjon uten å gå deg vill i nettreffene.

Start med å bruke presise søkeord i anførselstegn: skriv for eksempel “Stian Kristiansen” + regissør eller “Stian Kristiansen” + fotball. Anførselstegn låser stavemåten, mens plustegnet - eller rett og slett et mellomrom - fungerer som et krav om at begge begrepene må finnes i samme dokument. Trenger du å luke bort feil treff, kan du legge til minusord: “Stian Kristiansen” -håndball eliminerer artikler om en eventuell håndballprofil. Prøv også avanserte operatører som site: (site:imdb.com “Stian Kristiansen”) for kun å få opp kontoer og filmomtaler i IMDb, eller intitle: for å forsikre deg om at navnet virkelig står i overskriften til kilden.

Dersom du er usikker på om du har funnet riktig person, legger du til flere filtre: fødselsår (f.eks. 1980), by (Stavanger, Bergen), eller prosjekt/klubb (Mannen som elsket Yngve, Start, Viking). Å kombinere “regissør Stian Kristiansen 2008” gir ofte treff direkte relatert til gjennombruddsfilmen, mens “fotballspiller Stian Kristiansen Viking” peker deg mot spillerstatistikk og kamprapporter. På denne måten minimerer du risikoen for at en artikkel om Kristiansen, Stian i esport blir feilaktig knyttet til filmbransjen.

For endelig verifisering bør du støtte deg på kontekstavhengige kilder. Filmverk kontrolleres best hos IMDb, Filmweb, Nasjonalbibliotekets filmografi og pressekritikker i Aftenposten eller NRK. Når du undersøker idrett, gir offisielle klubbsider, forbundsdatabaser, Transfermarkt eller Elite Prospects de mest pålitelige tallene. Skal du dobbeltsjekke en yrkesprofil, er LinkedIn og Proff.no nyttige for å se arbeidssted og utdanning. I tillegg har VG og lokalaviser ofte portrettintervjuer som kan bekrefte sted, alder og sitater. Krysser du disse kildene, får du raskt bekreftet at opplysningene om filmregissøren Stian Kristiansen samsvarer på tvers av registre, mens de om fotballspilleren med samme navn har en helt annen tidslinje.

Vær oppmerksom på varsellamper: Hvis bildet i en artikkel ikke likner andre offentlig tilgjengelige fotografier, eller fødselsdatoen skifter mellom 1977 og 1988 fra kilde til kilde, tyder det på sammenblanding. Blandede referanser til priser - eksempelvis at en Amanda-pris plutselig tilskrives en midtstopper - bør utløse et nytt kildekryss. Det samme gjelder når ulike kilder hevder at Stian Kristiansen har både hatt regi på en kinofilm og spilt eliteseriekamper samme år.

En rask sjekkliste for korrekt attribuering: 1) Oppgi yrke eller rolle tydelig i første henvisning. 2) Bekreft fødselsår og geografisk tilhørighet i minimum to uavhengige kilder. 3) Sjekk at foto og prosjektliste matcher personen beskrevet. 4) Lenke alltid til en primærkilde - IMDb for film, offisiell klubbprofil for idrett - slik at leseren selv kan dobbeltsjekke. Ved å følge denne prosedyren unngår du navneforveksling og sikrer at omtalen av Stian Kristiansen, uansett bransje, bygger på solid og etterprøvbar dokumentasjon.

Medieomtale og intervjuer: hva Stian Kristiansen selv har sagt

Mediedekningen av Stian Kristiansen har vært preget av jevnlige dypdykk i hans kreative prosess helt siden gjennombruddet med «Mannen som elsket Yngve» i 2008. I et portrett i Rushprint (2009) fremhevet regissøren sitt fokus på «den sårbare ungdomstiden der små valg får store konsekvenser», og la til at han forsøker å «dyrke fram det poetiske i det hverdagslige». Tonen var personlig og ydmyk, men også energisk - han beskrev innspillingen som «en intens kollektiv forelskelse der alle på settet trakk i samme retning».

Fem år senere, under promoarbeidet for «Kompani Orheim», viste Stian Kristiansen en mer strategisk side i et intervju med NRK P3 (2013). Her vektla han betydningen av tett samarbeid med forfatter Tore Renberg: «Jeg ser ikke filmatiseringen som å oversette en bok, men å skrive et nytt brev til samme mottaker.» Samtidig understreket han at settingen i Stavanger «alltid farger rytmen i dialogen» - et signal om hvordan lokal tilhørighet fortsatt definerte uttrykket hans.

I Berlinale Daily (2018) - da kortfilmen «Min verdens ende» ble vist i Generation-programmet - ble cineasten spurt om politiske undertoner. Kristiansen svarte: «Jeg prøver aldri å være moralist i kameraets speil. Jeg vil at publikum skal finne sine egne svar, men jeg lurer dem dit ved å løfte fram humor akkurat idet smerten kikker inn.» Her ble tonen mer analytisk; han fremstod tryggere i rollen som etablert filmskaper med et tydelig etisk kompass.

Under pandemien (2021) deltok regissøren i Filmkraft Rogaland sin digitale seminarrekke. Tema var arbeidsmetode i en tid med produksjonsstans. Stian Kristiansen la da vekt på improvisasjon: «Når alt stopper, må man se på manus som leire, ikke stein. Jeg inviterer skuespillerne inn i omskrivingen fram til siste klipp.» Utsagnet ble hyppig sitert i fagpresse som et eksempel på fleksibel regi-ledelse.

I de nyeste intervjuene rundt «Blomster over byen» (premiere 2023) har filmskaperen snakket mer om bærekraft i filmproduksjon. Til E24 Kultur (august 2023) sa han: «Vi skyter kortreist, gjenbruker kulisser og reiser kollektivt. Klimaspor skal telle like mye som dramaturgisk kurve.» Med andre ord har budskapet beveget seg fra personlig temafokus til et klarere samfunnsansvar.

Gjennomgående tematiske tråder

• Kunstnerisk visjon: Balansen mellom humor og melankoli nevnes i nesten alle intervjuer.
• Arbeidsmetode: Åpen manusstruktur og tett dialog med skuespillere er gjentakende stikkord.
• Inspirasjon: 80-talls popkultur, Stavanger-dialektens musikalitet og renbergsk sosialrealisme trekkes fram.
• Samarbeid: Foruten Renberg, fremheves produsent Yngve Sæther og komponist Kaada som «kreative sparringspartnere».

Idrettsprofiler med samme navn

Den semiprofesjonelle fotballspilleren Stian M. Kristiansen - kantspiller i FK Egersund - har på sin side gitt få, men fokuserte intervjuer. I lokalavisen Dalane Tidende (2020) beskrev han spillefilosofien sin slik: «Jeg vil skape bredde og dra én mann før jeg slår inn. Enkelt, men effektivt.» Etter et cupoppgjør mot Viking (2022) uttalte han til TV 2 Sporten: «Vi må tørre å stå høyt, selv når vi møter eliteserielag.» Sitatene tegner et portrett av en offensiv, resultatorientert spiller - ganske ulikt den filmkunstneriske profil som bærer samme navn.

I håndballmiljøet fant vi også treneren Stian B. Kristiansen, assistent i Sandnes HK. Under et Zoom-seminar arrangert av NHF Region SørVest (april 2021) uttalte han: «Lagkultur er å repetere standarden hver eneste økt. Vi ser video fra forrige kamp før vi knyter skolissene.» Et annet intervju med Aftenbladet (mai 2022) fremhevet målsettingen: «Vi skal være Rogalands beste miljø for utvikling av 18-22-åringer.»

Effekt på offentlig omdømme

Filmregissørens åpne og reflekterte intervjuer har bidratt til et bilde av Stian kristiansen som en humanistisk historieforteller som kombinerer regional forankring med universelle temaer. Over tid ser vi et skifte fra fokus på ungdomsskildringer til et bredere samfunnsperspektiv, uten å miste signaturens varme. Idrettsutøverne med samme navn har derimot formet en identitet basert på taktisk fremoverrettet spilleglede og utviklingsorientert lagledelse. Selv om medieomtalene sjelden blandes, viser nett-søk at navnebruken kan skape forvirring; derfor understreker mange artikler yrkestittel i overskriften («regissør», «høyrekant», «assistenttrener»).

Samlet sett demonstrerer de ulike sitatene hvordan Stian Kristiansen - uansett bransje - oppfattes som en person som søker progresjon, enten det gjelder kunstnerisk dybde eller sportslig prestasjon. Mediearkivet viser også at hyppigheten av navnepresisering har økt parallelt med flere profiler i søkelyset, noe som bekrefter viktigheten av kildekritisk nøyaktighet når man refererer til «Stian kristiansen» i offentligheten.

FAQ: Ofte stilte spørsmål om Stian Kristiansen

Spørsmål: Hvem er Stian Kristiansen?
Svar: Stian Kristiansen er navnet på flere norske profiler, men den mest anerkjente er filmregissøren bak spillefilmer som «Mannen som elsket Yngve». Navnet tilhører imidlertid også enkelte idrettsutøvere, noe som kan forvirre søk.

Spørsmål: Hva er hans mest kjente verk?
Svar: Filmregissøren Stian Kristiansen er særlig kjent for ungdoms­trilogien basert på Tore Renbergs romaner - «Mannen som elsket Yngve» (2008), «Jeg reiser alene» (2011) og «Kompani Orheim» (2012). Førstnevnte markerte hans gjennombrudd og står fortsatt som en milepæl i nyere norsk film.

Spørsmål: Hvilke priser er han nominert til eller har vunnet?
Svar: Regissøren ble Amanda-nominert for beste regi allerede med debutfilmen og vant Kanonprisen for «Kompani Orheim». Han har også mottatt internasjonal festivalkreditering fra blant annet Berlin og Karlovy Vary.

Spørsmål: Finnes det flere personer i idretten med samme navn, og hvordan skiller man dem?
Svar: Ja. I norsk fotball har det vært en midtbanespiller med identisk navn, mens håndballmiljøet har registrert en trenervariant. Skillet går primært på kontekst: filmrelaterte kilder (IMDb, Norsk filminstitutt) peker på regissøren, mens sportsdatabaser som Transfermarkt eller handball.no lister kampstatistikk, draktnummer og klubbtilhørighet for idrettsprofiler.

Spørsmål: Hvor kan jeg følge med videre?
Svar: For film: regissørens offentlige side hos Norsk film­database, egen Instagram-konto og produksjonsselskapets Facebook gir oppdateringer. For idrett: offisielle klubbsider, Elite Prospects, og respektive forbund er førstevalg. Mediearkiv som NRK eller VG gir bred dekning uansett område.

Spørsmål: Hvordan uttales navnet riktig?
Svar: På norsk sier man «Stee-ahn Krist-jann-sen», med trykk på første stavelse i for- og etternavn.

Hvor finner jeg mer i artikkelen? Seksjonen «Hvem er Stian Kristiansen? En komplett oversikt» gir den helhetlige bakgrunnen, «Stian Kristiansen (filmregissør)» utdyper biografien, mens «Stian Kristiansen i idretten» dekker sports­profilene. Filmografi, priser og kilde­henvisninger er gjennomgått i de respektive delene nevnt i innholdsfortegnelsen.